Kursdeltakeres ord

IoPT er en spennende og nyttig kurs og terapiform.

Når jeg først våget ble det så klart.

Mann 50

 

Trygt og godt, og at figurer kan tale slik til meg, det er nesten magisk.

Jente 22

 

Hvordan kan kursholder "speile" min innvikling i min mormor, det er rart, men  sant, så nå veit jeg hva jeg må fortsette å jobbe med.Jeg vil være meg!

Kvinne 39

 

Muligheten til å gå inn i en terapeutisk prosess hvor en selv er aktiv deltaker. helt tilpasset der en er i egen utvikling.Trygt håndtert av varm dyktig terapeut. Eller to:)

Eli

 

Dette er stort! Å oppleve hva som ligger tilgrunn for smerten i min rygg, var noe jeg aldri har ofret en tanke.

Mann 30

 

Så selvklart, når jeg fikk se det med egne øyne: Jeg var mer interessert i meg selv enn barnet jeg hadde født, hun fikk ikke min ekte oppmerksomhet. Så nydelig å møte de delene i meg med stor kjærlighet i denne terapiprosessen. Det løste opp i kropp og sjele uro-  god kjærlig fred oppsto .

Kvinne 60

 

Jeg synes denne måten å jobbe på er så fantastisk og stopper ikke å bli fasinert av hvor rett på problemene det går og dybden i det.Jeg skulle mange flere mennesker fikk tilgang til dette og at de forstår hvor godt det gjør og ikke minst hvor autentisk en blir i seg selv, herlig befriende.

kvinne 51

Tenk om folk med sykdomssymptomer kunne bruke IoPT for å oppleve/ se hva som ligger til grunn for ubalansen i kroppen. Det er sterkt når jeg skjønte det, og kunne handle deretter. Noe av sykdommen min er i forandring til det bedre nå. 

Mann 40

 

 

Livets reise

Den reisen som betyr mest for et menneskeliv

Er den reisen du tar innover..

Du beveger deg i ulike landskap som det mest frodige til ørkenlagte øde tomme plasser , kratt og ukjente og kjente bevandrete stier ,med en himmel som inneholder enten få skyer til totalt overskyet stormfullt , med vind i stor styrke.. Lyn og torden , sol og regn.. Oppbragt hav .. Eller totalt og fredfull stillhet, vindstille og blått blått hav..

Gyldne farger.. Du passerer vakre farger og og frodige landskap ..

Dine føtter har gått veien men enda har du ikke kommet helt hjem

Du søker, du undres gjenopplever ,føler - håper og tror

Du sloss, du streber, du kjemper en kamp

om tiden, - snart er jeg vel i mål..

Men du må ut av garnet, ut av stengslene , ut av innviklingen- for å bli fri , og leve det livet det er ment du skal.

Du trenger ingen annens enn din egen gjenkjennelse , erkjennelse, og  kjærlighet , for å føle deg trygg og hel.

Da først kan du blomstre og dine vinger kan fly fritt,

I ditt landskap og ut i livet ,

På en herlig reise som aldri vil ta slutt..

 Elin Skogmo 2018

 

En kvinnes reise :

Jeg vil skrive noen ord om mitt møte med IoPT og min takknemmelighet over å ha blitt vist denne terapiformen. Jeg har hatt utfordringer fra jeg kom til verden, med å være et uønsket barn og «holdt nede» hele min barndom og ungdomstid.                                                                                                                                                                                                                                         Dette førte til at jeg skapte meg mitt mønster, som igjen førte til at jeg levde et liv hvor utfordringene stod i kø, problemene ble bare større og større. Som ung voksen begynte jeg å «jobbe» med meg selv, prøvde ut forskjellige behandlingsformer og var hele tiden på leting etter noe nytt. Noe av dette fungerte ikke i det hele tatt, noe hjalp litt en stund også var det tilbake til det samme mønsteret igjen. Etter hvert var alt et eneste kaos - hva var mitt, hva var andre sitt (påført). Det verste i denne perioden var vel følelsen av utmattelse, jeg jobbet så utrolig hardt for å bli et menneske som kunne fungere på en god måte, å bli trygg i meg selv, men problemene ble bare større og større. (Jeg følte meg nesten som om jeg stod i en hengemyr med en sekk full av steiner på ryggen, jeg tråkka som en gal for ikke å drukne, men kom allikevel ikke et skritt fremover.)

Det som forundret meg mest når jeg kom i kontakt med IoPT var, her kom jeg rett inn til kjernen av problemene (traumene) med en gang, og det ble klart og tydelig synliggjort. En ting jeg synes er både fascinerende og flott, er når en person som er helt fremmed for meg viser (speiler) deler av meg som de ikke hadde noe som helst mulighet til å vite om, da føler jeg langt inn i «hjerterota» at dette er både ekte og vakkert. IoPT har hjulpet meg på så mange områder i livet mitt, det har nok tatt noen år og jeg må være så ærlig å si at noen av prosessene, i etterkant har vært både tøffe og harde. Men når en kommer videre er det ingen tvil om at det har gitt meg store, positive og varige endringer i livet mitt.

Et område som har tatt stor plass i livet mitt er barn, jeg startet min «karriere» som trillepike før jeg begynte på skole og siden jeg var så «flink og ansvarsbevisst» økte arbeidsmengden raskt i et nabolag fullt av småbarnsfamilier. Siden den gang har det alltid vært barn i livet mitt, både som jobb og fritid. Men min «driv» for å ta vare på barn sprang ut ifra en overdreven form for å beskytte alle barn rundt meg, jeg «måtte» passe på at de ikke ble skadet og at de var trygge. Om de gråt så følte jeg at mitt hjerte revnet og jeg gikk i stykker innvendig og jeg «måtte» bare ordne opp å gi trøst og varme så de kunne føle seg trygge og glade igjen.

Jeg ser jo nå i etterkant av det som har blitt vist i konstellasjoner, at dette handlet om meg, det var min egen smerte og gråt som jeg ikke klarte å forholde meg til. De små barna jeg tok vare på - som hadde det så vondt- det handlet jo kun om min smerte som barn. For mange kan dette være selvfølgelig men det var det ikke for meg, jeg forstod det ikke og det tok mye plass, energi og ga mye smerte i hverdagene mine. Selv om det har tatt tid for meg å jobbe med dette temaet, så kan jeg i dag møte de samme situasjonene både privat og i jobb på en helt annen måte og fra et helt annet ståsted, det «trigger» meg ikke lenger nå som årsaken til reaksjons og handlingsmønstere har blitt synliggjort og bearbeidet. Når jeg møter et barn som har det vanskelig nå i dag så er min reaksjon – hva er det som skjer her og hva kan vi gjøre med det. Det er så godt å kunne stå som en rolig, trygg og handlekraftig voksen.

Det er mange flotte forandringer i meg som jeg kunne fortalt om, jeg skal ikke det her men jeg vil rette en stor takk til dere som har tatt og tar utdanningen som terapauter. Dere gjør en så god jobb, samtidig som dere gir oss andre en mulighet til å finne frem til oss selv, å leve gode liv.

 Kvinne 50